Nettleie for bedrifter: hva er effektledd, og hva kan dere påvirke?

Hva er forskjellen på strømpris og nettleie?

Strømleverandøren tar betalt for energien dere kjøper. Nettselskapet tar betalt for transporten gjennom nettet. Beløpene kan stå på samme faktura, men følger forskjellige avtaler. En god spotpris sier derfor ikke alene hva strømbruken koster bedriften.

Bruk fakturaen som et kart: finn målepunktet, tariffnavnet, perioden og enheten på hver linje. Skillet mellom kr/kWh og kr/kW er særlig viktig når dere vurderer batteri eller laststyring.

Slik leser dere de viktigste kostnadene. Navn og oppsett varierer mellom avtaler.

Elvia: Effekttariff for bedrifter over 100 000 kWh

Har alle bedrifter et effektledd?

Nei. RME beskriver at næringskunder med årsforbruk over 100 000 kWh kan ha et effektledd i tillegg til fastledd og energiledd. Et fastledd som avhenger av kapasitetstrinn er heller ikke det samme som et separat effektledd.

Be nettselskapet bekrefte tariffen for hvert målepunkt. Ikke overfør beregningsmåten fra en boligregning eller et annet anlegg til deres bedrift.

RME: Nettleie for forbruk

Hva betyr kW og kWh på regningen?

Kilowatt, kW, beskriver effekt: hvor raskt energi brukes. Kilowattimer, kWh, beskriver energimengden over tid. En last på 100 kW som går i to timer bruker 200 kWh. To slike laster samtidig gir 200 kW; kjørt etter hverandre bruker de like mye energi, men med lavere samtidig effekt.

Det er derfor mulig å redusere en effekttopp uten å redusere produksjonen eller det samlede energiforbruket. Om dette senker regningen, avhenger av tariffen og om forbruket faktisk kan flyttes.

Er den høyeste spissen i grafen den fakturerte effekten?

Ikke nødvendigvis. Elvias effekttariff for timemålte bedriftsanlegg bruker høyeste effektuttak per kalendermåned og har ulike sommer- og vintersatser. Andre tariffer må leses på egne vilkår. Sjekk både måleintervallet og hvilke målinger nettselskapet velger ut.

Et tenkt eksempel: Anlegget trekker 300 kW i ti minutter og 100 kW i de neste femti minuttene. Energiforbruket i timen blir 300 × 10/60 + 100 × 50/60 = 133,3 kWh. Gjennomsnittseffekten over denne timen er dermed 133,3 kW, selv om grafen har en spiss på 300 kW.

Hvis tariffen bruker timesgjennomsnitt, er det ikke riktig å regne besparelsen ut fra spissen alene. Hvis tariffen bruker et annet intervall, må analysen bruke det intervallet. Verdiene her illustrerer måling, ikke en faktisk faktura.

Elvia: Effekttariff for bedrifter over 100 000 kWh

Hvordan beregner dere en mulig reduksjon i effektleddet?

For et enkelt effektledd beregnes forskjellen som redusert fakturert kW × sats i kr/kW for perioden. Regnestykket under bruker en oppdiktet tariff på 50 kr/kW per måned, uten mva. Det er ikke et pristilbud eller en gjeldende nettselskapspris.

Illustrasjon: effektleddet i én måned, med alle andre fakturalinjer holdt utenfor.

• Kontroller at 160 kW er det nye avregningsgrunnlaget for hele perioden. En annen topp kan ellers overta.
• Trekk fra eventuelle tilleggskostnader til lading, energitap, drift og utstyr når dere vurderer totaløkonomien.
• Beregn hver måned med riktig sats og forbruksprofil. Ikke gang en gunstig måned med tolv uten å undersøke resten av året.

Hva kan dere gjøre før dere kjøper batteri?

Start med dagene som bestemmer nettleien. Se hvilke maskiner, ladere eller varmeanlegg som gikk samtidig, og om tidspunktet var nødvendig. En endret startrekkefølge eller ladeplan kan være enklere å gjennomføre enn ny lagringskapasitet.

Når forbruket ikke kan flyttes, kan et batteri vurderes som lokal støtte under toppene. Da må både effekt, varighet og tid til opplading passe behovet. Billig strøm om natten hjelper lite hvis rask batterilading skaper en ny, kostbar effekttopp.

• Kartlegg fleksibelt forbruk sammen med driftsansvarlig.
• Behold grenser for temperatur, produksjon, leveranser og ladebehov.
• Sammenlign dagens drift, laststyring alene og laststyring med batteri på samme datagrunnlag.
• Etterprøv resultatet mot målinger og faktura, ikke bare en penere effektkurve.

Hva trenger dere for en vurdering?

Et praktisk utgangspunkt er tolv måneders intervallmålinger, fakturaer og tariffblad, sammen med en kort beskrivelse av driften. Kortere historikk kan brukes, men sesonger og produksjonsendringer må da behandles som usikkerhet.

• Målepunkt-ID, nettselskap, tariffnavn og gyldighetsdato.
• Måleintervall, tidssone og eventuelle hull i forbruksdataene.
• Fakturert effekt og energibruk for hver periode.
• Planlagt vekst, nye ladere eller endringer i produksjonen.
• Hvilke laster som kan flyttes, og hvor lenge.

Spørsmål og svar

Kan vi få lavere nettleie uten å bruke færre kWh?

Ja, dersom endret samtidighet gir et lavere avregningsgrunnlag for effektledd eller kapasitetstrinn. Energileddet blir ikke automatisk lavere. Batterilagring medfører også tap som må tas med.

Er nettleien alltid billigere om natten?

Det avhenger av tariffen. Undersøk både energiledd og effektberegning. Flyttes alt forbruk til samme billige periode, kan dere skape en ny topp selv om strømprisen er lav.

Er høyeste effekt på én maskin nok til å dimensjonere batteriet?

Nei. Vurder samlet nettuttak, hvor lenge toppene varer, hvor ofte de kommer og hvordan batteriet kan lade mellom dem. Målinger ved riktig tilknytningspunkt er mer nyttige enn summen av maskinenes merkeeffekter.

Kilder og videre lesning

• RME: Nettleie for forbruk
• Elvia: Effekttariff for bedrifter over 100 000 kWh
• Energistyring for næringsbygg
• Se den relevante energiløsningen
• Peak shaving: slik reduseres effekttopper
• Når lønner det seg å lade batteriet fra nettet?
• Batteri og nettkapasitet: hva kan løses lokalt?