Lade batteriet når strømmen er billig: når lønner det seg?

Hva betyr det å flytte strøm mellom prisperioder?

Batteriet lades fra nettet i en periode med lavere kostnad og leverer strøm til bedriften i en dyrere periode. Det kalles ofte prisarbitrasje. Her ser vi på å erstatte bedriftens eget strømkjøp senere, ikke på salg av energi til nettet.

Et batteri leverer mindre energi enn det tar imot. Bruk derfor virkningsgraden for hele lade- og utladeforløpet, målt på sammenlignbare punkter. En høy virkningsgrad for battericellene alene beskriver ikke nødvendigvis tap i omformer og resten av anlegget.

NREL: Grid-Scale Battery Storage – Frequently Asked Questions (2019, prinsipper og begreper)

Hvilken strømpris skal dere regne med?

Bruk kostnaden som faktisk endres når dere kjøper én ekstra kWh til lading, og kostnaden dere unngår når batteriet erstatter et senere kjøp. Ta med relevante påslag, energiledd og avgifter på samme grunnlag. Hold faste beløp som er uendret utenfor akkurat denne sammenligningen.

En spotavtale kan gi en annen verdi enn en fastprisavtale. En skjerm med lave børspriser er ikke dokumentasjon på hva bedriften betaler. Endringer i effektledd må beregnes separat ut fra hele forbruksprofilen, fordi de ikke er en enkel pris per ekstra kWh.

Elvia: Effekttariff for bedrifter over 100 000 kWh

Regneeksempel: 100 kWh levert til bedriften

Alle tall under er oppdiktede for å vise metoden. Vi antar 90 prosent samlet virkningsgrad og at batteriet erstatter 100 kWh som ellers ville blitt kjøpt fra nettet. Ladeprisen er 0,50 kr/kWh og unngått kjøpspris er 1,00 kr/kWh. Prisene inkluderer alle variable kjøpskostnader i eksemplet og er uten mva.

Vi setter også av 0,10 kr per levert kWh til slitasje og annen variabel batteridrift. Dette er en regneforutsetning, ikke en dokumentert Enfy-kostnad. Vi antar at ladingen ikke øker fakturert effekt, og at samlet virkningsgrad dekker tapene i denne syklusen.

Én illustrativ ladesyklus. Avrundede beløp; ingen prisprognose eller garantert besparelse.

Hvor stor må prisforskjellen være?

Med forutsetningene over må den unngåtte kjøpsprisen være høyere enn 0,50 / 0,90 + 0,10 = omtrent 0,66 kr/kWh for at bidraget skal bli positivt. Det er mer presist enn å sammenligne de to strømprisene uten å regne inn tap.

Hvis den senere prisen bare er 0,60 kr/kWh, blir unngått strømkjøp 60 kroner. Etter 55,56 kroner til lading og 10 kroner til variabel batteridrift er bidraget minus 5,56 kroner. Billigere lading enn senere strømpris gir altså ikke alltid gevinst.

Selv et positivt bidrag på 34,44 kroner er ikke prosjektets overskudd. Investering, finansiering, faste service- og programvarekostnader og eventuelle andre kostnader gjenstår. Slitasjeavsetningen må samordnes med levetids- og utskiftingsberegningen, slik at samme kostnad ikke regnes to ganger.

Kan billig lading øke nettleien eller svekke beredskapen?

Ja. Anta at bedriften bruker 80 kW mens batteriet lades med 50 kW. Nettet må da levere 130 kW, før eventuelle tilleggslaster. Hvis dette gir en ny tariffbestemmende topp, må økningen i nettleie trekkes fra verdien av prisflyttingen.

Batteriet kan også trenges til en kommende produksjonstopp eller en avtalt beredskapsreserve. EMS må koordinere disse behovene innenfor tilgjengelig effekt og energi. Kapasitet som allerede er bundet til en annen oppgave, kan ikke samtidig regnes som fritt tilgjengelig for prisflytting.

• Sett en grense for samlet nettuttak under lading.
• Behold avtalt energireserve og nok tid til neste opplading.
• Bruk driftsplanen til å finne når bedriften faktisk trenger energien.
• Vurder avtalte markedsforpliktelser sammen med lokal bruk.

Hvordan går dere fra ett døgn til en investeringsvurdering?

Kjør en sammenligning over et representativt år med deres prisavtale, nettariff og intervallmålinger. Sammenlign direkte strømbruk, flytting av fleksible laster uten batteri og drift med batteri. Vis både samlet regning og hvilke kostnadsposter som endres.

En analyse som velger de billigste og dyreste periodene i ettertid, kan overvurdere verdien av faktisk styring. Be derfor om at tilgjengelig prisinformasjon, usikre forbruksprognoser, effektgrenser og ladevinduer beskrives. Test også mindre prisforskjeller og redusert batterikapasitet over levetiden.

Bruk økonomiguiden for den samlede investeringsvurderingen. Prisflytting er én mulig inntekts- eller sparekilde; den må samordnes med øvrig bruk av batteriet.

Spørsmål og svar

Trenger vi solceller for å lade batteriet billig?

Nei. Et egnet, nettilkoblet batterisystem kan lades fra strømnettet. Tilkobling, effektgrenser og styring må avklares for anlegget. Egenproduksjon kan inngå, men er ikke en forutsetning for prisbasert lading.

Betyr negativ spotpris at ladingen er gratis?

Ikke nødvendigvis. Påslag, nettleie og avgifter kan fortsatt gi en positiv samlet kjøpskostnad. Batteritap, slitasje og eventuell økning i effektleddet må også vurderes.

Er prisbasert lading og peak shaving det samme?

Nei. Prisbasert lading utnytter forskjeller i energikostnad over tid. Peak shaving begrenser uttaket av effekt fra nettet. De kan kombineres, men må styres sammen for å unngå at ladingen skaper nye topper.

Bør batteriet lades fullt hver natt?

Ikke som en fast regel. Riktig ladenivå avhenger av prisene, forventet forbruk, batteriets grenser og ønsket reserve. På enkelte døgn kan det være bedre å la være å gjennomføre en ekstra syklus.

Kilder og videre lesning

• NREL: Grid-Scale Battery Storage – Frequently Asked Questions (2019, prinsipper og begreper)
• Elvia: Effekttariff for bedrifter over 100 000 kWh
• Energistyring for industri
• Se den relevante energiløsningen
• Forstå bedriftens nettleie og effektledd
• Batteripris og lønnsomhet: vurder hele investeringen
• EMS, BMS og energioppfølging forklart
• Slik inngår Enfy EMS i energistyringen